4. mai, 2016

Skogens vokter

En dag for noen uker sida var jeg på ridetur i skogen. Plutselig ser jeg en bevegelse på tvers av stien foran meg, men når jeg ser nøyere etter så er det ingen der. Jeg smiler og sier;Jeg så deg. Hvem er du?

Jeg får følesen av en liten skøyer, han er omtrent en meter høy og han sier han er skogens vokter, og en liten luring.

- Hva er din oppgave? Jeg passer på skogen og alle vesnene i den.

- Passer du på menneskene også? Nei, det er ikke min oppgave, menneskene betyr ingenting for meg, men av og til kan jeg hjelpe dem allikevel, hvis de er snille og de har gått seg vill eller noe sånt.

Jeg får følelsen av at å gå seg vill i denne sammenhengen ikke betyr å gå seg fysisk vill. Men mer i retning av hvis man føler seg på villspor i livet eller at tankene er på ville veier mens man ferdes i skogen så vil skogens vokter sørge for at noe skjer så man får noen tegn på hvor man er på vei, eller blir pensa over på rett spor igjen. Eller at noen gjør en skøyerstrek for å snappe deg ut av tankene, eller vekke deg litt i øyeblikket.

- Hva heter du? Spør jeg. Nei, det er ikke så farlig, jeg har mange navn og ingen navn, kall meg hva du vil.

- Har alle skoger en vokter som deg? Ja, det har de. Altså vi er alle forskjellige, men oppgaven vår er den samme, å passe på skogen og alle dens skapninger.

- Hva syns du om at menneskene hogger trærne i skogen? Det er greit det så lenge det er gjort med omhu, mekanisk rasering liker jeg ikke. Skogen har en avtale med mennesker, ta det dere trenger, men ikke noe mer. Menneskene ser ut tl å ha glemt denne avtalen, eller de har et enormt behov.....

Samtalen fortsetter litt i generelle baner som jeg ikke husker nå, men så passerer jeg på en måte hans område av skogen og det blir stille. Jeg smiler for meg selv resten av turen, men jeg har ikke sett han igjen på mine turer i skogen i ukene etter dette.